Paris

Originaltittel: Paris
Regi: Cédric Klapisch
Manus: Cédric Klapisch
Produksjonsår: 2008
Nasjonalitet: Frankrike
Medvirkende: Romain Duris, Juliette Binoche, Fabrice Luchini, Mélanie Laurent, m.fl.

Jeg elsker å gå i filmbutikker, på jakt etter gode tilbud og titler, som jeg oftest har hørt mye om eller allerede bestemt meg for at jeg skal kjøpe. Det som er enda bedre er når jeg, innimellom alle disse kjente navnene, finner et ukjent et. Et som allikevel fanger oppmerksomheten min og som bare på grunnlag av coveret, og det som står skrevet på det, får meg til å kjøpe filmen. For noen dager siden fant jeg Paris. En film som jeg mer eller mindre kjøpte på grunn av de to navnene som står i størst skrift på coveret (bortsett fra tittelen), Romain Duris og Juliette Binoche.

Danseren Pierre lider av en alvorlig hjertefeil, og er dødssyk. I påvente av et nytt hjerte får han tiden til å gå ved å kikke ned på Paris´ vakre gater fra sin flotte balkong. Pierre er en stille og tilsynelatende innesluttet mann, men han bestemmer seg for å fortelle sin søster, Élise (Juliette Binoche), om sykdommen. Hun tar med seg sine tre barn og flytter inn til sin bror. Pierre får altså litt selskap, noe han ser ut til å sette pris på, men han står fremdeles ofte på balkongen sin og ser på menneskene som beveger seg rundt der nede, og vi blir videre vitne til små glimt fra ulike situasjoner i disse menneskenes hverdag. Her blir en rekke festelige karakterer introdusert.

Ja, det er en sånn type film. En film med et stort karaktermangfold, og masse småhistorier, som på en eller annen måte trekkes sammen mot slutten. Cédric Klapisch har ikke funnet opp kruttet på nytt, men han forteller en historie som virkelig mestrer denne strukturen. Han har, med et flott skuespiller-lag, laget en feelgoodperle. Rollene til Romain Duris og Juliette Binoche er de som i størst grad bidrar til å trekke historien fremover, og de gjør som vanlig en formidabel jobb.

Det at han har valgt å kalle filmen Paris finner jeg veldig naturlig, da byen hvor handlingen foregår ofte nevnes, og bidrar enormt i skapelsen av vakker fotografi og flotte stemninger. Her har de ikke spart på godlocations, og det er noe helt spesielt med Pierres balkong og dens fine utsikt.
Cédric Klapischs Paris vil få deg til å smile, le og nyte sine 130 minutter.

Skrevet av E